5. DA FANGENE KOM, OG HVA DE JOBBET MED

De første fangene kom til Bergen i 1942. Gruppen av fanger som kom inneholdt folk fra alle samfunnslag med ulik bakgrunn og nasjonaliet. Formen deres var generelt dårlig etter at de tidligere hadde sittet i fangenskap på østfronten. Siden fangene skulle settes inn som arbeidskraft, var tysk tankegang at de måtte holdes i live på sparsomme matmengder for at arbeidet skulle gå videre. Til tross for det var de 28 første fangene blitt skutt før de forlot Bergen. Fra Bergen bar det videre nordover, blant annet til Botn i Saltdal. Fangene i denne leiren skulle i hovedsak brukes til å bygge riksvei 50 mellom Langset og Rognan, der det til da hadde vært fergeovergang.


HVORFOR BLE FANGENE SENDT TIL NORGE?

Tropper og utstyr måtte fraktes nordover til krigføringen i Nordvest-Russland. Nord-Norge skulle bli en del av tysk fellesøkonomi med frakt av fisk og malm sørover. Malmen fra Kiruna var spesielt viktig for tysk krigsindustri og nikkelgruvene dekket 95% av det tyske nikkelbehovet. I tillegg var det stort behov for å få sendt forsyninger til troppene på nordfronten (Finnmark).

Norge og kanskje spesielt Nord-Norge var nemlig et av områdene Hitler hadde store planer for. Landet inngikk i det som Hitler kalte sitt skjebneområde som også omfattet Finland og Sovjet. Her ville han bygge "Die Nordstrasse", veien mot nord, i tillegg til "Das Eismeer", jernbanen som skulle gi tyskerne mulighet til å nå helt fra Berlin til Barentshaet på land. Denne ambisiøse planen krevde enorme mengder arbeidskraft, og valget falt på de hundretusener av krigsfanger som var tatt under fremrykkingen i øst. 

Muligheter til å løse tyske behov uten jernbane ville vært å bruke marinen, noe som var vanskelig å få til da tyskernes krigsmarine var blitt alvorlig svekket under krigshandlingene i 1940. Veien nordover fra Mosjøen var lang, og ofte stengt ved vinterstid. Tyskerne fikk tidvis tillatelse til å dra gjennom Sverige i 1940 og -41, men dette ble det etter hvert stopp på. En annen transportmulighet var gjennom Østersjøen og Finland, men denne strekningen var både tidkrevende og risikabel. Derfor falt valget på å fullføre riksvei 50. I tillegg skulle en sammenhengende jernbanelinje fra Mo til Kirkenes bygges, Polareisbahnen. På strekningen Mosjøen - Mo i Rana overtok okkupasjonsmakten et påbegynt anleggsarbeid, og "Organization Todt"  ble satt på saken. Planleggingen av jernbaneutbyggingen ble gjort av Østerrikske ingeniører, og de som hadde ansvaret for at byggingen ble gjort ordentlig var innleide tyske og norske selskaper.

Dette var en svært ambisiøs plan som til å begynne med skulle fullføres på bare 2 år. Da kan man lure på hvordan Hitler mente at fangene skulle klare dette med noen få brødbiter i magen på en hel arbeidsdag. Først 12-13 timer etter frokost fikk de en rasjon suppe laget på kål og vann. I tillegg til dette ble arbeidsstokken gradvis redusert. Dette var med på resultere i at fangenes innsats tilsvarte 4,5% av et normalt årsverk.

Etter hvert gikk Hitler med på å utsette byggingen av strekningen Narvik-Kirkenes da han innså at det ville ta lengre tid en først planlagt. General Nikolaus von Falkenhorst mente byggingen kom til å ta 4 - 6 år. Resultatet ble strekningen Mosjøen til Fauske på 3 år. La oss si at krigen ikke tok slutt og at Hitler fikk fortsette byggearbeidet på samme måte med jernbanen, trolig ville han da ha brukt minst 20 år på å fullføre prosjektet sitt. 


blognorge


Figuren viser hvor langt jernbanen strakk seg mens tyskerne okkuperte Norge

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits