BRUKSANVISNING FOR BLOGGEN

Ideen bak bloggen var å levere en oppgave i faget historie på VG3 og samtidig bidra med en nettbasert fremstilling av leirene i Saltdal. Vi håper dette kan bli en blogg der dere kan kommentere, stille spørsmål til eller tilføye det dere måtte ønske.

Vi anbefaler dere å lese bloggen fra toppen og ned, og vil tipse dere om å forstørre bildene ved å klikke på de.





Vi legger stolte ut vår første blogg, god fornøyelse!

Mvh Helene og Mali








INNHOLDSFORTEGNELSE

1. INNLEDNING

I mer enn 16 år har over 100 000 deltakere reist flere uker med buss, til områder hvor andre verdenskrig satte dype spor. Det er ikke mange som er klar over at det tidligere lå 17 fangeleire bare en kort kjøretur unna Fauske. Vårt nærområde er fullt av minner, spor og kunnskapsrik lokalbefolkning som kan mye om tida da Hitler ville gjøre Norge til en del av "Det tredje riket". 

På grunn av det store antallet leirer og fanger som befant seg i Saltdal kommune, kan vi i dag finne flere gravplasser og minnestøtter. Mange av de er rasert og ødelagt. Dette ble gjort av den norske stat rundt 1950, i et forsøk på å "hysje" ned det som hadde skjedd. Et stort antall Sovjetere lå gravlagt på norsk jord og vi tror at sabotasjen av minnesteiner var et førsøk på å unngå mer oppmerksomhet enn nødvendig fra Sovjet under den kalde krigen.

Som to elever i tredje klasse på Fauske videregående skole fikk vi i oppgave å lage en samlet fremstilling av leirene i Salten eller en enkelt kommune. Vi valgte Saltdal av flere årsaker. For det første ligger kommunen nært, slik at vi har muligheten til å dra dit å se, noe som gjør det ekstra spennende. For det andre var det tidligere hele 17 leirer i der og derfor mye å ta tak i i forhold til oppgaven. I oppstartfasen av prosjektet besøkte vi også Blodveismuseet, noe som vekket interessen for nettopp Saltdalen, og kanskje spesielt Botn, leiren med den verst tenkelige historien. En annen medvirkende faktor til at vi valgte kommunen var at det ikke eksisterte en samlet fremstilling av leirene i Saltdal på nett. Vi har i hovedsak støttet oss på håndfaste kilder og ønsker å bidra med noe som kan hjelpe andre til å få et samlet bilde av krigens dager i vår nabokommune.

Det vi i hovedsak tar for oss er:
- Antall leire
- Antall fanger
- Hvem som styrte leirene
- Når fangene kom
- Hva de jobbet med
- Hvordan det ser ut der leirene er i dag

2. ANTALL LEIRER

Fra Saltdals kommunegrense til Rana i sør og til den nordlige grensen mot Fauske i nord var det i alt 17 fangeleire. Leirene lå relativt tett langs dagens jernbane.

Under innlegget "hvordan det ser ut der leirene stod", står litt kort om hver av leirene.


Her er navnet på leirene, fra sør til nord:
  • Bjørnelva
  • Krokelva
  • Lønsdal
  • Kjemåga
  • Rotelva
  • Berghulnes
  • Langånes
  • Russånes
  • Pothus
  • Brenne
  • Sundby
  • Bakken
  • Rognan
  • Saltnes
  • Botn
  • Stamnes
  • Setså

Tyskernes tegninger over noen av leirene:


(trykk på bildene for å se større)























































































kart alle leirene

3. ANTALL FANGER

Fangeleiren i Botn i Saltdal kan sammenlignes med de omtalte konsentrasjonsleirene i Tyskland og Polen. Betenkelig er det at et sted hvor det har foregått så mye grusomt befinner seg en 20 minutters kjøretur fra vår hjemplass Fauske. Når man kjører fra Fauske til Botn passerer man på strekningen områder hvor det tidligere lå to leirer; Setså og Stamnes. Kjører man sørover mot Saltfjellet fra Botn passerer man spor etter 15 andre leirer med ca 6-8 kilometers avstand mellom hver leir. Dette på en 9 mils strekning, som er mye sammenlignet med andre deler av landet. Nordland er det fylket som hadde desidert flest fangeleirer under krigen.

I de kildene vi har brukt er det stort sett russere, jugoslavere og polakker som er representert som fangene i leirene. Men viktig er det også å nevne at det var en rekke andre nasjonaliteter i fangenskap. Leirtilværelsen var ikke ukjent da de tidligere var tatt til fange på østfronten og satt i fange- og konsentrasjoneleirer der. Der satt de til at det ble behov for arbeidskraft i nord. De ble da sendt til nordligere strøk, der mange av de skulle komme til å ende sine dager.

I 1942 ble 14500 fanger sendt til baneanlegget Mo-Fauske.I 1945 var det 87 000 krigsfanger igjen i Norge. Ca 34 000 i Nordland og av disse befant 8745 seg i Saltdal. Flertallet av disse var russerfanger, ca 1000 var polakker og bare 800 var jugoslavere. Bare noen få var av andre nasjonaliteter.Ved frigjøringen var fangene i Saltdal fordelt på følgende måte:












































 

4. HVEM SOM STYRTE LEIRENE

Våren 1942 stod brakkene ferdige og de ble administrert av SS. De som tjenestegjorde i leirene var tysk ordenspoliti og norsk hirdbataljon (en bataljon opprettet av NS for å beskytte bedrifter mot sabotasje). 4-5 måneder etter ble norske vakter byttet ut med 180 nordmenn fra SS-vaktbataljon, der samtlige var kurset i våpenbruk og fangebehandling. Denne gruppen holdt vakt under SS-kommando fram til april, da leirene ble overtatt av tyske Wehrmacht.

SS stod uten tvil bak den verste behandlingen av fangene. Schutzstaffel (tysk for beskyttelsesavdeling eller livvakt), oppstod tross alt som en paramilitær organisasjon knyttet til det tyske nazistpartiet NSDAP som livvakter for lederen Adolf Hitler. SS var organisert i egne hæravdelinger og var utenfor kontrollen til Wehrmacht, som kan ses på som Tysklands militære forsvar i perioden 1935 til 1946. Det er da ikke så merkverdig at forholdene bedret seg under Wehrmacht.

Rangorden over SS

























Som vi ser av rangordningen var leirkommandanten nederste ledd i rangordningen. Til tross for det trengte det ikke å være forskjell på det tredje rikets mest formidable terrorinstrument, Heinrich Himmler og en leirkommandant. Det beviste leirkomandant Kiefer som hadde ansvar for Botnleiren, beskrevet som en satan uten like. Rykter skal ha det til at han var sendt rett fra et sinnsykeasyl i Tyskland.Jan Frode Setså skriver i sin oppgave om Håkon Johansen fra Botn som selv jobbet på anlegget. Han uttaler at Kiefer måtte ha vært sadist.Han brukte ikke pisk, men hadde en kort stålstang med hammer i enden. Denne stålstangen slo han med, dette kunne både ramme fanger og voktere. Håkon sier at hadde han ikke med selvsyn sett dette, ville han aldri trodd at mennesker kunne være så grusomme mot hverandre. Denne fryktede personen var en fare både for fanger og hirdvoktere. Han plaget hirdungdommen fra første stund. Han herset og slo dem, fornedret de til å krype i søle etter blikkporsjoner som han sparket foran dem. En hirdvokter sier at Kiefer kunne bli helt fra seg i fylla, et sinne og et raseri som kunne tyde på galskap. Fangene opplevde også at Kiefer som et udyr, og hans behandling av fangene og voktere var grunnlag for den brutalitet som Botnleiren er kjent for.

Det er trolig at frykten for å ikke være "ille" nok, kan være en av årsakene til at en tilfeldig leirkommandant kunne være like horribel som Himmler. Men det var ikke alle som var like redde for represalier fra høyere makter. I leiren på Langånes hadde leirkommandanten en ganske annen oppførsel og holdning enn Kiefer. Denne leirkommandanten hadde faktisk god kontakt med en lærer som bodde like ved leiren. Kommandanten beskrives om en menneskelig type som ble likt av lokalbefolkningen. Denne mannen beholdt utrolig nok ansvaret som leirkommandant nesten hele krigen. Det var først i slutten at han ble byttet ut med en annen, som raskt fikk satt en stopper på blant annet lokalbefolkningens tilførsel av mat til fangene. Etter at den første leirkommandanten ble avsatt, kan man bare spekulere på hva som ble hans skjebne.


Det bør nevnes at leirkommandant Kiefer var den eneste kommandanten med SS som oppdragsgiver mens Wehrmacht hadde makta.  

5. DA FANGENE KOM, OG HVA DE JOBBET MED

De første fangene kom til Bergen i 1942. Gruppen av fanger som kom inneholdt folk fra alle samfunnslag med ulik bakgrunn og nasjonaliet. Formen deres var generelt dårlig etter at de tidligere hadde sittet i fangenskap på østfronten. Siden fangene skulle settes inn som arbeidskraft, var tysk tankegang at de måtte holdes i live på sparsomme matmengder for at arbeidet skulle gå videre. Til tross for det var de 28 første fangene blitt skutt før de forlot Bergen. Fra Bergen bar det videre nordover, blant annet til Botn i Saltdal. Fangene i denne leiren skulle i hovedsak brukes til å bygge riksvei 50 mellom Langset og Rognan, der det til da hadde vært fergeovergang.


HVORFOR BLE FANGENE SENDT TIL NORGE?

Tropper og utstyr måtte fraktes nordover til krigføringen i Nordvest-Russland. Nord-Norge skulle bli en del av tysk fellesøkonomi med frakt av fisk og malm sørover. Malmen fra Kiruna var spesielt viktig for tysk krigsindustri og nikkelgruvene dekket 95% av det tyske nikkelbehovet. I tillegg var det stort behov for å få sendt forsyninger til troppene på nordfronten (Finnmark).

Norge og kanskje spesielt Nord-Norge var nemlig et av områdene Hitler hadde store planer for. Landet inngikk i det som Hitler kalte sitt skjebneområde som også omfattet Finland og Sovjet. Her ville han bygge "Die Nordstrasse", veien mot nord, i tillegg til "Das Eismeer", jernbanen som skulle gi tyskerne mulighet til å nå helt fra Berlin til Barentshaet på land. Denne ambisiøse planen krevde enorme mengder arbeidskraft, og valget falt på de hundretusener av krigsfanger som var tatt under fremrykkingen i øst. 

Muligheter til å løse tyske behov uten jernbane ville vært å bruke marinen, noe som var vanskelig å få til da tyskernes krigsmarine var blitt alvorlig svekket under krigshandlingene i 1940. Veien nordover fra Mosjøen var lang, og ofte stengt ved vinterstid. Tyskerne fikk tidvis tillatelse til å dra gjennom Sverige i 1940 og -41, men dette ble det etter hvert stopp på. En annen transportmulighet var gjennom Østersjøen og Finland, men denne strekningen var både tidkrevende og risikabel. Derfor falt valget på å fullføre riksvei 50. I tillegg skulle en sammenhengende jernbanelinje fra Mo til Kirkenes bygges, Polareisbahnen. På strekningen Mosjøen - Mo i Rana overtok okkupasjonsmakten et påbegynt anleggsarbeid, og "Organization Todt"  ble satt på saken. Planleggingen av jernbaneutbyggingen ble gjort av Østerrikske ingeniører, og de som hadde ansvaret for at byggingen ble gjort ordentlig var innleide tyske og norske selskaper.

Dette var en svært ambisiøs plan som til å begynne med skulle fullføres på bare 2 år. Da kan man lure på hvordan Hitler mente at fangene skulle klare dette med noen få brødbiter i magen på en hel arbeidsdag. Først 12-13 timer etter frokost fikk de en rasjon suppe laget på kål og vann. I tillegg til dette ble arbeidsstokken gradvis redusert. Dette var med på resultere i at fangenes innsats tilsvarte 4,5% av et normalt årsverk.

Etter hvert gikk Hitler med på å utsette byggingen av strekningen Narvik-Kirkenes da han innså at det ville ta lengre tid en først planlagt. General Nikolaus von Falkenhorst mente byggingen kom til å ta 4 - 6 år. Resultatet ble strekningen Mosjøen til Fauske på 3 år. La oss si at krigen ikke tok slutt og at Hitler fikk fortsette byggearbeidet på samme måte med jernbanen, trolig ville han da ha brukt minst 20 år på å fullføre prosjektet sitt. 


blognorge


Figuren viser hvor langt jernbanen strakk seg mens tyskerne okkuperte Norge

6. HVORDAN DET SER UT DER LEIRENE STOD

BJØRNELVA

Bjørnelva leiren var den sørligste fangeleiren i Saltdal. I leiren bodde russerfanger som arbeidet med jernbanen. I dag er rester etter leiren enda på stedet, som et bevis på alt det grusomme som har funnet sted der for over 60 år siden. Fundament etter brakker er synlige, i tillegg kan man få øye på stolpene etter piggtrådgjerder og andre gjenstander. Etter at freden brøt ut, og de russiske fangene ble frigjort, begynte russerne å sette opp minnesmerker etter sine døde medfanger. På monumentet i Bjørnelva sto det "Her er stedt til hvile 300 russiske soldater og offiserer i Den Røde Arme som ble dyrisk pint av den fasistiske terror 1944-45" Dette var synlig så sent som i 2001, til tross for at minnesmerket ble sprengt på 1950 tallet, sammen med de fleste andre russiske minnesmerkene. 
 

Tysk tegning av fangeleiren Bjørnelva.
img0017new

 

Restene etter sprengt minnesmerke

restene etter minnesttte ved bjrelva sukkertopp


KROKELVA 

På området der Krokelvaleiren lå kan man i dag se fundament fra brakker, grøfter som ble gravd og veisystemet. Her kan man komme over gjenstander som ligger spredt på området, og på samme måte som leiren i Bjørnelva kan man så vidt se inngjerdningen. Som på de fleste av krigsfangeleirene i Saltdal var det også gravplass på stedet. Her er også minnesmerket sprengt.    

LØNSDAL 

Rester etter fangeleiren på Lønsdal er ikke mange, bare en lite synlig gravplass og minnesmerket er igjen. Minnesmerket på Lønsdal ble ikke sprengt av de norske myndighetene.

 

orginal sttte ved lnsdal


KJEMÅGA OG ROTELVA
            
 

Ved begge disse to fangeleirene kan man i dag se rester fra krigsårene. Leirene er ikke veldig framkommelig, da de ligger langt fra E6. Det var russiske fanger i Kjemågaleiren, mens i Rotelva bodde det polakker.

  BERGHULNES 

Leiren på Berghulnes var stor, og er en av leirene som har blitt best bevart i ettertid. Restene av leiren ligger på samme måte som Kjemåga og Rotelva langt fra E6. Men om man først kommer seg til området vil man se at utstyr ligger rundt om kring, som suppekjeler, ovner. Et forfalt minnesmerke er også på stedet, der man kan lese bruddstykker av teksten.

restene etter det orginale minnesmerket ved berghu


LANGÅNES
 

3 mil sør for Rognan lå fangeleiren Langånes. Stedet er nå ganske tilgrodd av trær, men rester etter leiren er synlige.

RUSSÅNES
 

Like ved E6 ved Russånes lå en krigsfangeleir.  I dag er ikke leiren synlig på grunn av veibygging over området.


POTHUS
 


En av de største leirene i Saltdal var Pothus. I denne leiren som i mange av de andre hadde egen gravplass. Der ble det etter krigen satt opp et monument, med malt inskripsjon på 4 jernplater. Da monumentet forfalt ble platene tatt vare på og de står i dag på Blodveimuseet.

Et nytt monument ble satt opp på samme sokkel i 1985. 

restaurert orginalsttte ved pothus

en side med inskripsjon det som hrer til orginal


BRENNE
 

En av de minste leirene i Saltdal var Brenne. Det er ingen sport igjen etter denne leiren.

SUNDBY 

På Sundby lå den en leir for russiske fanger. I dag er det dyrket mark på stedet der leiren lå, så det er ingen spor igjen. På Blodveimuseet finnes leiren i miniatyrform. Der man kan studere leiren til minste detalj. På Sundby står det i tillegg et minnesmerke. 



img1457

 intakt orginalsttte ved nedre sunby fangeleir st

  

BAKKEN


Vi har ikke klart å finne noen kilder som inneholder spor i form av minne- stener/-tavler eller andre spor fra Bakken.

  

ROGNAN

Siden Rognan er kommunesenteret i Saltdal kommune er det en god del sport etter krigen å finne der. For eksempel finner vi krigsmonument for de falne utenfor Saltdal kirke. På sykehjemstomta var det tidligere krigsfangeleir.

SALTNES

En av de 2 polske krigsfangeleirene var leiren i Saltnes. Denne leiren er det få spor igjen etter.


BOTN
 


Botn regnes for å være den verste leiren en kunne komme til. Fangeleiren var bebodd av jugoslavere, men siden majoriteten var fra Serbia ble Botn kalt Serberleirer.

 

minnesttte over russiske dde i botn

 


I dag er området der fangeleiren lå omgjort til en krigskirkegård der det ble samlet døde fra flere leire. Dette er en minnestøtte over russiske fanger.

  

STAMNES

 

En annen leir som ikke synes i dag er fangeleiren på Stamnes. I dag står minnestøtten nede ved sjøen. Det bodde russiske fanger i leiren.


Minnestøtte ved Stamnes:
nrbilde av minnesttte nr 2 stamnes

SETSÅ

På Setså er det i dag ingen sport etter en krigsfangeleir. Etter som at området i dag er dyrket jord.

7. KILDER

Perm:

TEMA Kontakt fange - nordmenn 

Brev

 

Kopi av originalbrev som krigsfanger skrev til nordmenn under krigen

 
TEMA Frigjøringen  

Kreyberg, Leiv.

Frigjøringen av de allierte krigsfanger i Nordland 1945.  

Forlagt av Johan Grundt Tanum

Oslo 1946

TEMA Minnesmerket 

Hansen, Torstein

Krigs- og militære minnesmerker i Saltdal kommune  

Perm:

TEMA Leirene, forhold ved leirene og krigsfanger 

Bjerkli, Harry

Slaveanlegget i Nordland 1940 ? 1945. Fangeleire og russiske gravsteder 

Storteig, Odd

Krigsfangenes historie

Utgitt av Saltdal kommune

Bodø, 2006

 

Saltdal Kulturkontor

Tyske tegninger over leirene i Saltdal 

Setså, Jan Frode

 Krigsfangeleire i Indre Salten og behandling av krigsfangene

Mellomfagsoppgave i historie, Høgskolen i Bodø

 

Perm:

TEMA Generell fremstilling av fangenes innsats 

Bache, Andrew

Norge under okkupasjonen 

Denkiewiez ? Szczepaniak, Emilia

Bygging av polarbanen nord for Mo i Rana 

Soleim, Marianne Neerland

Slavearbeiderne fra øst. Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941 ? 19452005 

Strand, Inge

Banken, folket og fylket: Nordlandsbanken1993

Svanberg, Erling

Langs vei og lei i Nordland  

Bok:

 

Ellingsve, Arvid

Nordlandsbanens krigshistorie   

Nettsteder:

  http://home2.monet.no/~hbjerkli/Polarbanen/slaveanlegget/Slaveanlegget/4.html[lest 17. 04. 2009]  

http://www.museumsnett.no/alias/HJEMMESIDE/saltenmuseum/anlegg/blodveimuseet/utstillingen.htm

[lest 18. 04. 2009]



 http://8978.vgb.no/2007/06/06/nib-blodveien-tragediene-i-salten/

[lest 18.04.2009]

http://home.online.no/~anbendig/fangeleirenepaasaltfjellet.cfm

http://home.online.no/~anbendig/blodveien.cfm

http://home.online.no/~anbendig/jugoslavene.cfm

[lest 18. 04. 2009]

I tillegg brukte vi et vedlegg på itslearning.com med utdrag blant annet fra Asbjørn Jaklin og Cveja Jovanociv

Les mer i arkivet » April 2009
hits